Irland. Alvelandet ved Atlanteren. Grønne beitemarker og tåkekledte høydedrag. Blomstrende musikktradisjoner. Fargerike puber med kullsvart Guiness. Svingete veier og vennlige mennesker. Men også fattigdom og frihetskamp, og skarpe motsetninger i det britiskkontrollerte nordøst. Det var 1990-årenes Irland i et nøtteskall.

Av Edmund Schilvold (oktober 2007)

I dag er mye i ferd med å forandre seg. Svært mye. Det Irland vi kjenner fra TV og turistbrosjyrer eksister fortsatt, i alle fall i visse områder, men sju år etter årtusenskiftet er et ganske annet Irland i ferd med å ta form. Et Irland der de sjarmerende, men fattigslige hvite stuene er byttet ut med moderne villaer. Der de spennende, men livsfarlige småveiene blir erstattet av snorrette motorveier. Der røykeforbud og strenge promillegrenser fører til at pubene på landsbygda må stenge dørene. Der informasjonsteknologi er blitt minst like viktig som sauehold, og «problemene» i nordøst er avløst av fred og toleranse.

Det er både store positive og store negative sider ved forandringene i Irland, mye avhengig av hvem som ser og hva en legger vekt på. Det som synes sikkert, er at «The Emerald Isle» vil bli mer forandret på de kommende ti årene enn den ble på foregående femti. Helt fram til 1980-årene var Irland et av de fattigste landene i Europa. Befolkningen hadde knapt økt siden den ble redusert med flere millioner som følge av sultkatastrofer og masseutvandring på 1800-tallet. Et nasjonalt traume som i stor grad ble forårsaket av det brutale engelsk kolonistyret. Men i 1980-årene begynte noe å skje, og i 1990-årene var det blitt tydelig for alle at det var forandringer på gang. Økonomer tok i bruk begrep som «Den keltiske tigeren» for å beskrive den veldige veksten de observerte, og etterkommere av utvandrede irer begynte sågar å flytte tilbake til landet slekten en gang hadde måttet flykte fra. I dag har republikken Irland en av de sterkeste økonomiene i Europa, og er på god vei til å passere erkefienden England når det gjelder modernisering og levestandard. Også i nord peker pilene oppover, og i vår gikk et historisk øyeblikk over Irlands TV-skjermer – republikanernes Gerry Adams og den lenge så uforsonlige unionisten Ian Paisley nærmest kosepratet og tok hverandre i hendene og lovet å samarbeide om en annerledes framtid, og hvem vet, kanskje er Nord-Irland om ikke så altfor lenge blitt en del av det uavhengige Irland.

Som besøkende er det en fordel å være orientert om hva Irland egentlig er før du kommer dit, slik at du unngår det sjokket du vil få dersom du utelukkende baserer dine forventninger på turistindustriens postkortbilder fra en tid som aldri kommer tilbake. Visst har Irland fortsatt jomfruelige landskaper, mosegrodde ruiner og livfulle puber, men det er ikke det du vil legge mest merke til, spesielt ikke dersom du oppholder deg i landet i mer enn noen dager og ser mer av det enn to, tre steder på vestkysten. Selv var jeg i Irland i 2001, og måtte i løpet av årets tre uker lange tur dit i mai konstatere at flere av mine favorittsteder var blitt bygd ut til det nesten ugjenkjennelige. Den berømte musikklandsbyen Doolin har nå nesten flere overnattingssteder og hotellrom enn innbyggere, og i byen Dingle er konflikten mellom vekst og vern åpenbar. «Don’t ruin our town» var overskriften på et opprop som var klistret opp i flere av byens vinduer. Der bønnfaller innbyggere myndighetene om å verne de vakre landskapene rundt byen mot videre utbygging, og Dingle er ikke et hvilket som helst sted, det ligger fantastisk til på Dingle-halvøya, et av Irlands aller vakreste områder. 

Selv ikke Tara, et urgammelt sted med en unik posisjon i Irlands historie, sagaer og myter, er sikret mot de negative konsekvensene av vekst og utvikling. Nå planlegges det en splitter ny motorvei tvers igjennom den grønne dalen like ved, og mange av innbyggerne er for prosjektet. Tiden det tar å pendle til og fra Dublin vil bli kortet ned betydelig, men til hvilken pris? Kampen mot veien forbi Tara har engasjert tusenvis av mennesker både i Irland og i utlandet, og noen sammenlikner den med kampen mot Alta-utbyggingen i Norge i 1981.

Med dette i mente er det fullt mulig å nyte et opphold i Irland. Det er ennå fullt mulig å lete seg fram til steder der Irland er akkurat slik du har drømt om - vakkert, mystisk og forførende. Du bør imidlertid huske på at du som turist har et stort ansvar for hva du gjør og etterspør. Stiller du og andre besøkende kritiske spørsmål til utviklingen, kan du bidra til at i alle fall en del av det Irland som så mange har forelsket seg i blir tatt vare på for framtiden.